Litt om CFD handel og hvordan du setter i gang

CFD er en forkortelse for ‘contract for differences’. Enkelt forklart er ikke disse instrumentene knyttet til selve verdipapiret (slik som aksjer og obligasjoner). De representerer heller den verdiforskjellen som oppstår over en bestemt tidsperiode.

Av den grunn vil en CFD kontrakt kunne stige i verdi avhengig av hvorvidt du går long (vedder på at prisen stiger) eller short (prisen synker).

Til forskjell fra majoriteten av andre derivater er ikke CFD’er låst til en spesifikk kategori med verdipapirer. Du kan handle CFD kontrakter innenfor en rekke varierte kategorier slik som råvarer, aksjer og valuta (forex).

En populær løsning

Årsaken til at CFD handel har blitt såpass populært de siste årene er tosidig. For det første er det langt billigere å handle denne typen kontrakter ettersom kjøperen ikke er nødt til å dekke hele beløpet av egen lomme. Blant profesjonelle finansfolk omtales dette ofte som ‘marginkrav’. Det refererer til andelen penger du selv må skyte inn, sett i forhold til kontraktens verdi.

Punkt nummer to er det høye potensialet for gevinst som følger denne typen kontrakter. Med CFD kan du “geare” en investering på lik linje med opsjoner. Produktet tilbyr også høy fleksibilitet ettersom du kan plassere veddemål innenfor et høyt antall forskjellige markeder.

En ulempe som er viktig å kjenne til er mangelen på stemmerett. Enda noen CFD kontrakter er knyttet til vanlige aksjer eier du teknisk sett ikke verdipapiret. Av den grunn har du heller ikke rett til å stemme ved generalforsamlinger som påvirker styrets sammensetning.

Handle CFD med forbrukslån

For å sette i gang med CFD handel trenger du startkapital. Her kan forbrukslån være en fin inngangsbillett.

Ettersom CFD handel er forbundet med en del risiko anbefales det at du trår forsiktig dersom du prøver lykken med lånte penger. Hvor mye du burde låne avhenger derfor i stor grad av personlig inntekt, gjeldsgrad og privatøkonomi.

Ettersom du gearer CDF investeringen er det også mulig å tape mer penger enn det du har skutt inn. På lik linje med vanlig short posisjonering i aksjemarkedet kan tapene i teorien være ubegrenset.

Velger du å finansiere CDF handelen med et forbrukslån er det best å holde seg unna shortkjøp enda du tror verdien vil falle. Skulle du ta feil ved at prisen stiger over tid vil tapet kunne bli betydelig.

Du kan tjene stort

La oss ta et regneeksempel der du handler en CFD kontrakt ved hjelp av et forbrukslån på 50 000 kroner:

CFD kontrakten er knyttet til et aksjekjøp i gjødselselskapet Yara International som omsettes til en pris per aksje på 300 kroner. På grunn av det lave marginkravet kan du inngå en posisjon som tilsvarer x 10 av innskuddskapitalen.

Marginkravet er vanligvis satt til et sted mellom 5 og 10 prosent av aksjens pålydende verdi. I dette eksempelet velger vi 10 prosent som tilsvarer 30 kroner per aksje.

Med andre ord kan du kjøpe CFD kontrakter for Yara aksjer til en verdi av 500 000 kroner. Begrepet ‘gearing’ stammer fra nettopp denne praksisen. Du oppnår en langt høyere eksponering mot markedet enn egenkapitalen skulle tilsi.

Når du gjennomfører handelen er det viktig å notere forskjellen mellom kursen for kjøp og salg. I vårt eksempel vil Yara sin aksjekurs stå oppført som 298/300 (salg/kjøp). Forskjellen tilsvarer det som kalles ‘spredning’ eller ‘spread’.

Skulle du selge CFD kontrakten vil du derfor i prinsippet tape 2 kroner per aksje. Samtidig tjener du penger dersom kursen stiger over 300 kroner per aksje.

I vårt eksempel har vi “kjøpt” 1666 aksjer i Yara International i form av CFD kontrakter. Ved hjelp av et forbrukslån har vi fått en eksponering mot aksjen som er 10 ganger høyere enn innskuddskapitalen skulle tilsi.

La oss si at prisen stiger til 310 kroner ved innløsning, som er en premie på 10 kroner per aksje. Det betyr at vi har tjent 16 660 kroner ved hjelp av et forbrukslån på 50 000 kroner.

Skulle du kjøpt aksjene ville det kostet 500 000 kroner med en aksjekurs på 300 kroner per stykk. Det illustrerer hvorfor CFD handler er såpass populært blant institusjonelle investorer.

Samme type veddemål kan gjentas ved kjøp og salg av kontrakter knyttet til råvarer, valuta og obligasjoner.

Forbrukslån – sjekk hvor mye du kan låne

Med et forbrukslån så kan man låne ganske så mange hundretusener uten at man behøver å stille med sikkerhet. Derfor mener mange eksperter at disse lånene er alt for tilgjengelige. Men hvor mye kan du egentlig låne? Med det mener vi hvor mye inntekten din tåler at du låner, og hva som er kravene til de norske bankene.

Ingen fasitsvar på hvor mye du kan låne

Det er vanskelig å si akkurat hvor mye du kan låne uten å kjenne til detaljer om inntekten og økonomien din. For selv om du har en god inntekt, så kan du ha et forbruk som er såpass høyt at det ikke er rom for å låne mer. Derfor må du selv sette opp et budsjett for å regne på hvor mye du kan ta opp i lån.

Budsjettet må ta for seg inntektene dine, minus alle faste utgifter. Da kan du enkelt finne ut hvor mye du tåler å låne, ved å beregne månedskostnadene på lånet. Ser du at du sitter igjen med 2000 kroner av lønna når alle faste utgifter er betalt, så er det neppe lurt å ta opp et lån som koster deg 1800 kroner i måneden.

Si nei, selv om banken sier ja

Når banken gjør en vurdering av søknaden din for å finne ut om du er kredittverdig eller ei, så blir ikke forbruket og utgiftene dine tatt i betraktning. Det vil i praksis si at det kun er inntektene dine som vurderes, sammen med øvrig gjeld. Om du da har en inntekt på 600 000 kroner årlig, så er det godt mulig at banken tilbyr deg et stort lån.

Det banken ikke vet er at du har et forbruk som gjør at du har svært lite penger til overs. Kanskje har du kredittkortgjeld som banken heller ikke vet om. Derfor må du selv alltid vurdere om du faktisk har råd til dette lånet, slik at du unngår en personlig konkurs bare på grunn av et forbrukslån for mye.

Så mye kan du teoretisk låne

Inntil nylig var den øvre lånegrensen for norske lån uten sikkerhet på 500 000 kroner, og dette var det kun et fåtall banker som tilbydde. Nå har strekken blitt strukket enda litt lengre, da Bank Norwegian var første bank ut til å tilby forbrukslån på opp mot 600 000 kroner. For å ta opp et slikt lån må du blant annet oppfylle følgende krav:

  • Du må være minst 18 år gammel for å søke om lånet
  • Du må ha en eller annen form for fast inntekt (jobb, pensjon etc.)
  • Du må være norsk statsborger, eller ha bodd i Norge i minst tre år
  • Du kan ikke ha betalingsanmerkninger eller inkasso

Oppfyller du kravene ovenfor, så er det bare å søke i vei. Å finne ut nøyaktig hvor mye man får i lån kan være en vanskelig prosess hvis man søker på nettet, og da anbefaler vi heller å ringe til bankene slik at de kan gjøre en kjapp vurdering av hvor mye de kan tilby deg i lån.

Har du ubesvarte spørsmål i forhold til din privatøkonomi?

Privatøkonomi er et samlebegrep som dekker mange temaer – deriblant budsjett, lån, sparing, pensjon, forsikringer, investeringer og skatt. Det er bra å få god kunnskap og inspirerende tips om sin personlige økonomi, og på markedet finnes det flere bøker om emnet som virkelig kan anbefales.

Noen populære bøker som har privatøkonomi som tema:

Pengeboka 2016

Forfatteren bak Pengeboka er Otto Risanger, som er en norsk spesialist på privatøkonomi. I tillegg er han utdannet journalist. Otto Risanger omtales ofte som “folkets økonomiprofet” og “skatteguru”, og har helt siden 1975 gitt ut Pengeboka årlig – i revidert utgave. Risanger er dermed den norske forfatteren som har utgitt flest bøker om privatøkonomi. Han er dessuten hyllet for sin skrivestil, som gjør innholdet enkelt å forstå for folk flest.

Pengeboka 2016 gir deg svar på en rekke kjente temaer innen personlig økonomi – bl.a. familierett, forbrukerkjøp, skatt, trygd og pensjon. I tillegg får man gode tips om hvordan man skal drive sin egen virksomhet.

Otto Risanger har også andre bøker tilgjengelig for salg, og har bl.a. gitt ut titler som Ungdomsøkonomi, Skattefrie inntekter, Arveboka, Skatte-ABC og Smarte Skatte-fradrag.

Siste utgave av Pengeboka ble lansert i februar 2016, og den kan kjøpes som e-bok. Veiledende pris er kr. 239,-.

Cashflow – Er du lei av å leve fra lønning til lønning?

Cashflow er en bestseller som handler om personlig økonomi, og er skrevet av Robert T. Kiyosaki og Sharon L. Lechter. I boken Cashflow får man lære mye om likviditetsstyring, og hvordan man tenker og gjør for å skape seg økonomisk frihet og overflod.
Boken fokuserer på hvordan vi skaper våre inntekter – enten det er som ansatte, småbedrifter, eiere eller investorer. De forskjellige gruppene styrer hvordan vi tenker og handler – og dermed hvordan resultatet blir. Kiyosaki mener at ingen mennesker er forutbestemt til fattigdom eller rikdom, men at tanker, handlinger og resultat henger høye sammen. Man lærer i boken å gjenkjenne tankemønstre, og bevisst forandre de slik at man kan oppnå varig økonomisk frihet.

Amerikaneren og investoren Robert Toru Kiyosaki har skrevet hele 26 bøker, og er en ettertraktet selvhjelps-forfatter og foredragsholder. Cashflow ble først utgitt i år 2000, og er oppfølgeren til boken “Rich dad, poor dad” fra 1997. Utgitt på norsk i 2008. Original tittel: Cashflow Quadrant. Veiledende pris: kr. 339,-.

Din økonomi

Boken Din Økonomi ble utgitt i 2013, og er skrevet av Hallgeir Kvadsheim. Han er også kjent fra TV-programmet “Luksusfellen” (TV3), der han deltok som økonomisk rådgiver. Hallgeir Kvadsheim er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen i Bergen, og har siden 1999 vært journalist for Dagbladet. Også her er personlig økonomi hans hovedtema.

Boken gir leserne 150 ekspert-tips for å få orden på økonomien, og her blir en rekke aktuelle temaer tatt opp – uansett om man er pensjonister, småbarnsforeldre eller studenter. På en lettfattelig måte får man mange gode råd om privatøkonomien, og eksperttipsene tar opp forskjellige temaer, bl.a. sparing, lån, forsikringer, pensjon, skatt, selvangivelse, skilsmisse og arv.
Boken er utgitt av Kagge Forlag, og er revidert for å gjelde dagens regelverk. Din Økonomi av Hallgeir Kvadsheim har 191 sider, og veiledende pris er kr. 229,-. Det er mulig å få kjøpt Din Økonomi som e-bok.

Personlig Finans

Personlig Finans ble utgitt i 2014 av Fagbokforlaget, og er skrevet av Trond Døskeland. Boken er et rammeverk som gir leseren en grundig innføring i hvordan man skal forholde seg til finansmarkedet, og hvordan folk flest kan ta bedre finansielle beslutninger.

Personlig Finans egner seg like godt for høyskolestudenter, finansielle rådgivere og privatpersoner – som ønsker å få bedre oversikt over sin økonomi. Her får leseren god informasjon om bl.a. økonomisk balanse, sparing, investeringer, forbrukslån, boligån, risikostyring, bolig og pensjon.

Trond Døskeland er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Bergen, ved Institutt for foretaksøkonomi. Her både forsker og underviser han i samme emner som boken tar opp.

Personlig Finans er en fagbok på 430 sider, og veiledende pris er kr. 599,-.

Finansiering til å utvikle seg selv – en investering for livet

Det første jeg ønsker at du gjør før du leser denne artikkelen er å finne frem blyant og ett hvitt ark. Øverst på arket skriver du: ”Disse nye egenskapene tilegnet jeg med denne uken:”. Og så er du i gang med å liste opp alt det nye du har lært de siste syv dagene. Ble du skuffet?

I en hektisk hverdag er det nemlig ikke mange som tar seg tid til å utvikle seg selv. Men det å lære nye egenskaper og tilegne seg ny kunnskap er helt essensielt for at man skal utvikle seg som menneske.

Unnskyldningene står som regel i kø når man skal forklare hvorfor man velger å ikke lære seg et nytt språk, få en ny hobby eller lese flere selvutviklingsbøker. Den mest brukte unnskyldningen er at man ikke har tid nok til å presse inn nye aktiviteter i hverdagen. Det stemmer overhodet ikke. Når Mark Zuckerberg har klart å lære seg kinesisk på et middels/høyt nivå samtidig som at han har bygget opp verdens største internettsensasjon, så har du også tid til å sette av noen timer i uken på å lære deg en ny ferdighet.

Hvorfor er penger viktig?

I dagens samfunn er det sånn at nesten alt kan kjøpes for penger – også kunnskap. Selvlæring kan være både fint og nyttig, men det er liten tvil om at man lærer best hvis man kan få den kunnskapen fra noen som allerede har vært gjennom læringsprosessen før deg. Dette er ofte opplæring man blir nødt til å betale for.

Hvorvidt man ansetter en språklærer et par dager i uken, investerer i noen kurs på nettet eller betaler for ekspertise på en annen måte er egentlig likegyldig – man blir ofte nødt til å investere penger i tillegg til tid for å best mulig få den kompetansen man trenger for å utvikle seg. Det er selvfølgelig ikke alltid at man har de pengene som trengs for å kjøpe læringsmateriale – men det er heldigvis noe som heter forbrukslån. Det gir deg frihet til å kjøpe nøyaktig hva du vil etter at lånet har blitt innvilget.

Forbrukslån kan være en god investering

Hvis du ikke har penger til å bruke på læringsfremmende tiltak, så kan det være veldig enkelt å slå hele konseptet fra seg og skylde på at man ikke har råd. Enkel løsning. Men du er ikke helt frikjent av den grunn. Det er nemlig noe som heter forbrukslån – et lån som man kan ta opp uten å måtte informere banken om hvor pengene går. Det finnes et titalls norske banker som tilbyr forbrukslån og mange av dem gir deg muligheten til å søke om et relativt beskjedent lån. Selv om bankene i stor grad prøver å reklamere med at forbrukerne kan søke opp mot en halv million kroner, så er det ikke noen regel om at man blir nødt til å søke om mer enn 10,000-15,000 for å få kjøpt inn det du trenger til å starte en ny hobby.

Sett deg ned og sett opp et budsjett før du søker lån. Hvor mye trenger du egentlig for å begynne å lære noe nytt? Er det primært bok-basert kunnskap du skal konsumere for å utvikle deg eller trenger du å hyre en privatlærer på fritiden for å klare målene dine? Det å vite hvor mye penger man har tenkt til å bruke er alfa & omega for å unngå at man låner for mye penger. Husk at den effektive renten på lån uten sikkerhet kan være ganske høy og at det ofte er lurt å kun låne så mye som man trenger.

Så nå som du vet hvordan du skal finansiere det – hva bør du lære deg?

Spekteret er så bredt at det nærmest er umulig å oppsummere det i en artikkel som dette. Det vanligste vil være å lære seg et nytt språk. Ikke bare har det vist seg at det å kunne et tredjespråk (i tillegg til norsk og engelsk) kan være nyttig i arbeidslivet, men man lærer også å bruke hjernen på en helt annen måte når man tilegner seg ny språklig kunnskap. Og med ”nyttig i arbeidslivet” menes det altså at studier viser at det å lære et nytt språk kan ha en direkte innvirkning på at du tjener mer penger i jobben din.

Men du bør ikke la deg utelukkende holde deg til språkopplæring. Vær kreativ og finn noe kunnskap som du kan relatere til noen av dine eksisterende hobbyer. Har du en interesse for sport og trening? Hva med å utvide horisonten sin og melde seg på et halvt års yoga-kurs?

Det koker egentlig ned til at du selv bør sitte ned og se på livet ditt utenfra: hva er det du foreløpig bedriver tiden din med og hva er det du egentlig ønsker å oppnå? Svarene vil nok lede deg i riktig retning.

Forbrukslån for å bygge hus eller hytte?

Stadig flere nordmenn synes at det å bygge hus eller hytte selv er både spennende og lærerikt. Det å kunne designe sitt eget hus sammen med en arkitekt og enten snekre selv eller leie inn noen håndverkere er en prosess som ofte går over flere år. Først skal man finne en tomt som kan passe sine behov – både med tanke på generell beliggenhet (hvor i landet det er) samt nærhet til busstopp, butikk, skole, jobb og så videre. Deretter blir man nødt til å legge en plan åp hvordan det hele skal foregå. Skal man jobbe selv eller leie inn noen håndverkere? Hvilke tidsintervaller skal man operere med? Og selvfølgelig: hvor mye penger skal hele prosjektet koste?

To lånealternativer til deg som vil bygge hus

Til tross for at det å bygge eget hus ofte springer ut fra en romantisk drøm om å èn dag skulle gå og legge seg i noe man selv har bygget fra bunnen av, så blir man underveis nødt til å møte den harde realiteten. Det koster nemlig mye penger med bolig, og de aller fleste som skal bygge hus eller hytte blir nødt til å låne penger for å få realisert drømmen. Det finnes primært to typer lån man kan søke om i en slik situasjon: forbrukslån og DNBs «Byggelån».

Her går vi gjennom fordelene og ulempene ved begge.

Så er spørsmålet: hvorfor er et forbrukslån et godt alternativ underveis i en byggeprosess?

Og svaret er like enkelt: fordi det er utrolig fleksibelt. Når man bygger et hus, så er det veldig sjelden at man klarer å treffe med budsjetteringen. Uforutsette utgifter og feilbudsjettering er rett og slett en stor del av det å bygge et hus fra grunnen av. Forbrukslån er nok det lånet hvor det går minst tid fra man har søkt hos en bank eller lånemegler til man har fått pengene inn på kontoen. I en byggeprosess er det ikke bare en god plan(tegning) som er verdifull, men også tid. Tid er ekstremt viktig.

Hvis man finner ut at man ikke har noen materialer eller noe verktøy som skal brukes til å se videre progresjon i byggeprosessen, så blir man nødt til å kjøpe inn dette – og man ønsker virkelig ikke at det økonomiske skal hindre deg i å drive prosjektet fremover. Derfor er forbrukslån et godt alternativ. La oss si at du har innsett at du mangler rundt 75,000 norske kroner for å kjøpe inn og legge flisene på badet. Du vet at prosjektet skal ferdiggjøres innenfor en tidsramme på to måneder og at de pengene du får fra jobben ikke vil kunne dekke en slik regning. Hva gjør man da? Tar opp forbrukslån. Det er mange nettsider hvor du kan søke og sammenligne lån nå. Et anbefalt sted er websiden Billige forbrukslån – https://www.billigeforbrukslån.no/. Her kan du lese informasjon om 50 ulike lån uten sikkerhet. Se også facebook siden til Billige Forbrukslån.

Hva med DNBs «Byggelån»?

DNB har alltid vist seg å være ganske innovative når de skal lansere nye låntyper. Et godt bevis på at de virkelig prøver å søke bredt og være «banken for alle nordmenn» er at de har lansert noe som de kaller for «byggelån». Konseptet er nytt og unikt her hjemme i Norge, men har allerede eksistert utenlands i mange år.

Ved første øyekast virker betingelsene på lånet meget solide. Ikke bare slår DNB fast at de har «erfarne rådgivere som hjelper deg gjennom hele byggereisen», men de mener åpenbart også at et slikt lån er et bedre alternativ enn et forbrukslån. Men hva er egentlig betingelsene?

Det gjøres klart at lånet kan brukes til å dekke alle kostnadene som er relatert til byggeprosessen, men DNB skriver også at utbetalingene som blir gjort til kunden er direkte relatert til progresjonen. Med andre ord: man blir nødt til å dokumentere fremgang for å kunne fortsette med å få utbetalinger helt til huset eller oppussingen har blitt ferdiggjort. Dette gjør DNB for å sikre seg at folk ikke tar pengene og putter det inn i andre prosjekter.

Rosinen i pølsa – fra usikret til sikret lån

Dette er et punkt som er viktig for både kunden og for DNB. Etter at boligen står ferdig, så vil det utestående lånet bli omgjort til et boliglån. Nå har du plutselig gått fra å ha et vanlig forbrukslån/oppussingslån til et boliglån med sikkerhet i prosjektet du nettopp har ferdiggjort.

«Hvorfor vil DNB gjøre dette?», tenker du kanskje – vel vitende om at det ikke er noen aktører i norsk banksektor som driver med sympatisk veldedighet overfor sine kunder. Og du har rett i å være litt skeptisk. Langvarig misligholdelse av et sikret lån vil være helt katastrofalt for lånekunden. Det kan ikke sies på en annen måte at dersom du ikke betaler regningene dine over en lang periode, så vil banken rett og slett ta huset ditt. Det er det huset de har hjulpet deg med å bygge opp.

Dette vil ikke skje hvis man går for et klassisk forbrukslån da disse også refereres til som «lån uten sikkerhet». Til tross for at et forbrukslån (kanskje) vil ha en høyere rente enn DNBs «byggelån», så er det i hvert fall en utrolig mye mindre risiko forbundet med det. Misforstå meg ikke: det er aldri lurt å misligholde et lån, men hvis det skjer vil man i hvert fall være på den sikre siden hvis man velger et vanlig forbrukslån. Da beholder du fortsatt huset.